Hopp til hovedinnhold
Kunst og design i skolen logo.

Kollografi - å tegne i lim


Marianne Karlsen er grafiker og kursholder.

Tekst: Marianne Karlsen

Kollografi er en grafisk prosess der materialer og struktur blir påført underlaget som ofte er papp. Teknikken kan brukes både som dyptrykk og høytrykk.

Høsten 2021 arbeidet jeg sammen med elever fra Blindern videregående skole i Oslo, i et kunstprosjekt sammen med Kunst i Skolen. Elevene gikk i 10. klasse og Vg1, på linjen “visual arts” (IB International Baccalaureate). Elevene utforsket og ble kjent med den grafiske teknikken kollografi. Dette er en teknikk som åpner opp for å jobbe både i dybden, som en etsning, og i overflaten av trykkplaten, uten bruk av giftige kjemikalier. Prosjektet ble avsluttet med utstillingen «Hope» på Galleri Seilet, kuratert av elevene selv.

Kollografi er en grafisk prosess der materialer og struktur blir påført underlaget som ofte er papp. Teknikken kan brukes både som dyptrykk og høytrykk, og kan kombineres med andre plater som sink og pleksiglass. Høytrykk kan også trykkes for hånd, så du er ikke avhengig av en presse til trykkingen.

Kollografi, elevarbeid

Elevarbeid fra utstillingen Hope. Her er emballasje brukt som utgangspunkt. Foto: Ellen Hegtun/Kunst i Skolen

Trykkekunstens historie

I introduksjonen til kollografi relaterer jeg ofte til de tradisjonelle teknikkene innen dyptrykk og høytrykk, for å sette teknikken inn i en større kontekst. Johannes Gutenberg trykket Bibelen rundt 1455 og dette regnes som grafikkens begynnelse i Europa. I Kina finnes det høytrykk fra flere hundre år før Kristi fødsel. Trykkekunsten, og dermed muligheten til å masseprodusere for eksempel bøker som Bibelen, ga grunnlaget for det informasjons-samfunnet vi kjenner i dag. Denne historiske konteksten er relevant for vår tids informasjonsflyt og er fin å bruke tverrfaglig.

Den første som beveget seg bort ifra kobber- og sinkplater var den franske skulptøren Pierre Roche i 1890. Den kunstneriske utviklingen fortsatte i de første tiårene på 1900-tallet, spesielt innen sjangrene «ready mades», collage, kubisme, Dada og Bauhaus, og videre utover 1950 og 60-tallet, med nye materialer som akryl og lim. Dette førte til en voksende interesse for å eksperimentere.

Kunstneren Rolf Emil Rudolf Nesch (1893-1975) var muligens en av de første som bevisst brukte teknikken kollografi. Rolf Nesch ble født i Tyskland, men den politiske situasjonen tvang han til å flykte. Han kom til Norge i 1933 og hadde sitt virke her frem til sin død i 1975. Han var spesielt glad i å bruke metall og loddet metallbiter, netting og metalltråd på metallplater for å oppnå en relieffvirkning. Han brukte også et uvanlig tykt papir til kollografi - for å unngå at metalldelene kuttet gjennom papiret.

Rolf Emil Rudolf Nesch, Kom inn!

Rolf Emil Rudolf Nesch, Kom inn!, 1949. © Rolf Nesch/BONO/Nasjonalmuseet (2021).

Papp, lim og gjenbruksmaterialer

I kollografi er det en hel rekke ulike måter å bearbeide platene på, og det brukes gjerne papp. Det er fint å bruke materialer med ulik struktur, hardhet og tykkelse. Materialene gir forskjellig strek, form, tekstur, kontraster, lys og mørke. En ru tekstur holder på sverten og gir mye farge. Glatte flater holder ikke så godt på sverten og blir lyse felt.

Gassklut brukes til å gni bort sverten.

Gassklut brukes til å gni bort sverten. Foto: Bibbi Omtveit

  • Marianne Karlsen

    Grafiker og kursholder Marianne Karlsen. Foto: Bibbi Omtveit

  • Trykkplate.

    Trykkplate. Her har eleven har limt fast ulike materialer til bokpapp for å skape forskjellige teksturer. Foto: Bibbi Omtveit

Lærer og elev

Fra arbeidet i Galleri Seilet. Foto: Marianne Hoen/Kunst i Skolen

Kollografi kan i utgangspunktet være en rimelig teknikk. Bruk materialer du har hjemme, som sandpapir, teip, tekstiler, bobleplast, tråd av forskjellige slag, papp, papir, løv, kaffegrut, plast, papir, sytråd, ståltråd, tapet, tinnfolie - mulighetene for gjenbruk er mange! Forskjellige typer papir kan brukes for å gi tekstur. Tekstiler, helst syntetiske eller bomull, må limes godt fast slik at de ikke trekker til seg for mye sverte. Dersom du har akrylmedier og karborundum tilgjengelig gir det god struktur. Det er viktig å ta vare på filten i trykkpressa og derfor må ikke trykkplaten og andre materialene være for tykke eller ha skarpe kanter.

Trykkplatene kan lages med fordypninger og forhøyninger som kan gi en rik og organisk tekstur til motivet, og vi kan si at kollografi er en åpen grafisk teknikk med mange muligheter. Alle spor du setter i platen gir et uttrykk, eller en linje. Trykksverten blir smurt ned i platen og ligger nede i platens fordypninger (graveringen), mens den på platens høyeste partier blir polert av og gir lys valør.

Den taktile forståelsen er vesentlig i denne prosessen. Teksturen kan være med på å gi en indikasjon på hvordan trykket blir. Opplev og bruk sansene ved å ta på platene med hendene, kanskje fingrene vil se og oppfatte flere teksturer enn øynene?

  • Trykkplate

    Trykkplate laget av en elev. Foto: Bibbi Omtveit

  • Sverte valses på.

    Foto: Bibbi Omtveit

Tegning bruker jeg som utvidet begrep der både form og tekstur er med på å gi strek. Du tegner en strek ved å klippe en form, bruke teip eller tegne i lim, loddrett eller vannrett. For mange elever gir det å løsrive seg fra ordinær tegning med blyant og papir, en god opplevelse og mestringsfølelse.

Dersom trykkplata er av papp, får den først et lag lim slik at den herdes og kan tåle trykking. Limet gir også plata en glatt overflate, og dermed en lys valør som utgangspunkt. Avslutningsvis må platene lakkes. Papp er ikke et sterkt materiale og holder derfor ikke til store grafikkopplag, men når platen limes og lakkes godt, holder den lenger.

Kollografi. Elevarbeid

Fra utstillingen Hope. Elevarbeid. Foto: Ellen Hegtun/Kunst i Skolen

Tips til deg som vil jobbe med kollografi

• Jobb med strek og uttrykk, eksperimenter og være åpen for hva som skjer i prosessen.

• Vær oppmerksom med øyne og hender - bruk sansene.

• Ulike typer lim kan benyttes som PVA og Plextol. Skolelim og trelim kan også brukes, men disse er litt tykkere og krever gjerne noe mer tørketid.

• Lakk platen godt så papiret ikke setter seg fast i platen ved trykk. Mange typer lakk kan benyttes som blant annet shellac, kvistlakk eller transparentlakk-ferniss til akryl. Det viktigste er at lakken forsegler.

• Typisk for nybegynnere er å lime for mye/mange materialer på platen, og å bruke for mye sverte. Det vil gi deg mye jobb når du skal slå fargen av plata.

• Notér hvilket lim og medier du bruker på eget ark eller bak på trykkplata. Før deretter notatene med blyant på første prøvetrykk slik at det kan brukes som en materialprøve.