Hopp til hovedinnhold
Kunst og design i skolen logo.

Kjønnsroller og stereotypier i kunsten


Tekst: Anne Elisabeth Sæter

Hvordan kan kunst og håndverksfaget gi elevene en mulighet til å reflektere og uttrykke seg visuelt rundt temaene kjønnsroller og stereotypier?

I 2016 startet Kunst i Skolen et samarbeid med fotograf Jo Bentdal. Kjønnsroller og stereotypier var ikke nevnt i daværende læreplan, men elevene skulle diskutere hvordan kunstnere har fremstilt mennesket i ulike kulturer gjennom tidene. På Høstutstillingen stilte Bentdal ut tre store portrettfotografier, fra en portrettserie av jenter i tenårene han kaller Common sensibility. Modellene var niesen og døtre av venner. På en hyttetur ble fotografen slått av hvor modige jentene fremsto, og denne styrken og autoriteten ønsket han å utforske visuelt.

– Jeg ønsket å portrettere jentene som tøffe, for det synes jeg de er, og begynte først å eksperimentere med rekvisitter, blant annet med et skateboard, for å illustrere at dette ikke bare var søte jenter, men fant fort ut at det ble søkt, sier Bentdal i et intervju med Kunst i Skolen.

Formatet ble et nedstrippet klassisk uttrykk, med ønske om å fremstille de unge jentene som sterke og viktige, og gi dem så mye autoritet som mulig. Når formen og uttrykket falt på plass, oppdaget Bentdal at kunstprosjektet formidlet mye av det samme han har forsøkt å si med de tidligere fotoseriene sine, nemlig forholdet mellom strukturer i samfunnet og individet. I dette prosjektet blir strukturene i samfunnet representert ved et klassisk format fra portrettmalerkunsten. Ideen var å gjenskape det psykologiske portrettet fra renessansen der mennesket i bildet faktisk fikk lov å være menneske.

  • Jo Bentdal, "Common sensibility", 2015.

    Bildene er fra fotoserien Common sensibility av Jo Bentdal, 2015.

Lek, humor og overdrivelse

Hvis det er noen arenaer hvor det å utforske og ikke minst utfordre kjønnsroller og identiteter har vært gjentagende, så er det i kunsten. I den visuelle kunsten og fotografiets verden finner man på slutten av 1800-tallet kunstnere som utfordret datidens kjønnsstereotypier. Martine Eidissen Nymo og Hilde Hermansen fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har nylig publisert et undervisningsopplegg om fotografen og kvinnesaksaktivisten Marie Høeg (1866-1949) og hennes livsledsager og kollega Bolette Berg (1872-1944). I et privat fotoarkiv fant man en eske med negativer som viser de to kvinnene i ulike klær, positurer og iscenesettelser. Bildene var ikke ment for publikum, og bryter med datidens konvensjoner for den fotografiske fremstillingen av personer. Om man ikke blir like sjokkert i dag, så kan jeg i hvert fall si at uttrykket fikk meg til å løfte øyebrynene og trekke på smilebåndet: posering i hjemmestrikket undertøy, iscenesettelser, lek og utkledning med typiske kvinne- og mannsklær. Lek, humor og overdrivelse er stikkord som gjentas i dette undervisningsopplegget fra KKS - en god inngang til et personlig og komplekst tema for både elever og lærere. “Opplegget er et forsøk på å ufarliggjøre et tema som mange lærere kvier seg for å dra inn i klasserommet. (...) Vi finner det som er utfordrende spennende, og det vet jeg at også elevene ute i skolene gjør”, skriver Martine Eidissen Nymo.

  • Foto: Berg&Høeg. Digital kopi fra negativarkivet etter Berg&Høeg, Preus museum.

    Foto: Berg&Høeg. Digital kopi fra negativarkivet etter Berg&Høeg, Preus museum.

  • Foto: Berg&Høeg.

    Foto: Berg&Høeg.

Tilbake til vår tid, fant Jo Bentdal det visuelle formatet han lette etter i renessanseportrettet: frontal positur, sittende på en stol, fotografert i dagslys fra et vindu. Kontrasten mellom den mørke bakgrunnen og den opplyste modellen får det til å virke som om modellen kommer ut av rammen. Blikket er rettet direkte mot betrakteren, hendende er plassert i fanget. Jentene bærer sine egne klær. De er usminket, noen har et enkelt smykke rundt halsen, men ellers finner jeg få identitetsskapende detaljer. Likevel får jeg en følelse av personligheten når jeg ser på portrettet, fordi formatet skaper et intimt og personlig møte. Kunst i Skolen spurte jentene om de kunne sammenligne dette bildet med bilder de selv ville postet på sosiale medier. En av jentene svarer: «Du ser deg selv mer enn du gjør når du legger ut ting på Facebook for da smiler du bare, det er på en måte ingen følelser bak, du skal bare se pen ut. Her, så er det jo uttrykk og følelser.» Jentene sier de ser mer seriøse ut, at det er et sterkt uttrykk, men også personlig og sårbart.

Kompetansemålene og fagets relevans

På Rødtvet skole i Oslo jobber Thomas delle Donne Vesterlid som lærerspesialist i kunst og håndverk. Skolen jobber med profesjonsutvikling, og tolkning og forståelse av overordnet del. Dette er fordi de mener at denne delen av planen er helt avgjørende for å få til et reelt kunnskapsløft for elevene.

Fokuset på overordnet del, og på fagenes relevans og verdier, vil gi elevene mulighet til å bygge en helhetlig kompetanse og bruke kunnskaper de får gjennom faget i flere sammenhenger. Kompetansemålet etter 7. trinn som omhandler kjønnsroller og stereotypier kan ikke leses isolert, men må settes inn i en sammenheng som gir mening for elevene. Målet er å vise hvordan elevene kan bruke kunnskap om visuelle uttrykk og virkemidler til å delta i kultur- og samfunnsutviklingen, skape felles referanserammer og toleranse for kulturelt mangfold.

Ved å gi elevene mulighet til å skape egne uttrykk, utforske sine egne tolkninger og fortolkninger av både begrepene og andres kunst, kan vi gi dem verktøy som bidrar til å styrke den enkeltes selvbilde og identitetsutvikling. Thomas trekker frem at med fagfornyelsen har estetiske læringsprosesser som er dypt forankret i faget blitt enda viktigere, der skapende læringsprosesser har fått en sentral plass i opplæringens verdigrunnlag 1.4.

  • Elevarbeider, 6. trinn. Rødtvet skole.

    Elevarbeider, 6. trinn. Rødtvet skole. “Ansiktets byggeklosser”, er tittelen på oppgaven. Foto: Thomas delle Donne Vesterlid

  • Elevarbeid

    Elevene jobbet med skjemategning og portrettet sin historie i forbindelse med denne oppgaven.

Forslag til praktiske oppgaver:

Iscenesett deg selv på to foto. Lag to forskjellige framstillinger av deg selv, ett mer formelt og ett slik du vanligvis liker å presentere deg selv. Hvordan opplever du deg selv på bildene? Kommenter resultatet. Hvilket bilde gir den mest ærlige framstillingen? Monter alle bildene samlet på en vegg. Sorter og grupper på ulike måter. Hvilken betydning har opphengingen for opplevelsen av bildene?

Lag en digital presentasjon av portretter fra kunsthistorien som appellerer til deg. Hva er det som gjør at du liker akkurat disse bildene? Hvilke visuelle virkemidler blir brukt? Hva uttrykker portrettene?

Den digitale utstillingen Common sensibility er alltid tilgjengelig for medlemmer av Kunst i Skolen på kisdigital.no og åpen for alle frem til 1. juli 2022.

På Preus fotomuseum kan du se utstillingen “Over regnbuen” fra 28. mai til 31. desember 2022, med foto av blant andre Marie Høeg og Bolette Berg.

Å være sjef i eget liv

Common sensibility spiller på uttrykket “common sense” - sunn fornuft, men peker mot en felles følsomhet. På den måten leder kunstneren oss mot en mer filosofisk tilnærming til portrettene. Denne tilnærmingen er også noe av det man ønsker å få til med LK20, der ulike kilder må brukes i undervisningen. Kilder som åpner opp for samtale og undring, for refleksjon og inspirasjon. “Bildene er jo inspirert av portretter fra middelalderen og de bildene var jo ofte av viktige og innflytelsesrike mennesker, så jeg tror han (fotografen) vil vise hvor innflytelsesrik denne generasjonen kan være. Jeg tror han vil vise at vi er de nye sjefene for fremtiden”, svarer en av jentene på hvorfor hun tror Bentdal tok bildene.

Å være sjef i eget liv er noe av det viktigste elevene bør ta med seg fra skolegangen sin. Å utvikle kunnskap, dugelighet og holdninger for å kunne mestre livet er selve formålet med opplæringen. Da er det kanskje ikke helt feil at DNB har utstilt 6 av portrettene til Bentdal i VIP-avdelingen i sine lokaler i Bjørvika. Der henger de og minner om makt, autoritet og stereotype kjønnsroller.

Relatert innhold

Opplæring i bilde og formalestetikk

Fra arbeid med fargelære, bilde og teknikker på 5. og 6. trinn mestrer elevene arbeid med visuelle uttrykk svært godt på 7. trinn.

Vebjørn Sand - om maleri, geometri og undervisning

Da Vebjørn Sand studerte på Statens kunstakademi i på 80-tallet kjente han seg ikke hjemme i modernismens tanker og idealer som preget datidens underv...

Fra Goethes fargelære til moderne abstrakt malerkunst

Opplevelsen av farger som klinger godt sammen kan være utrolig sterkt.

Formidler samtidskunst

Kristin Risan synes hun har verdens beste jobb. I løpet av 20 år har hun formidlet kunst til over 75 000 barn og unge ved Nordnorsk Kunstnersenter.