Praksis i de praktiske og estetiske fagene
Sliping av skjæreverktøy til linosnitt, 6. trinn, Bygdøy skole. Foto: Bibbi Omtveit / Kunst og design i skolen
I august 2022 startet Universitetet i Sørøst-Norge prosjektet Evaluering av hvordan fagfornyelsen realiseres i praksis gjennom planlegging og gjennomføring av undervisning i praktiske og estetiske fag. Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet (Udir) og går over fire år, i perioden 2022-2025.
Nylig ble delrapport 2 Praksis i de praktiske og estetiske fagene i LK20 Evaluering av fagfornyelsen i fire fag, lansert. I denne studien er det undersøkt på hvilke måter LK20 omformes og oversettes i læreres undervisningspraksis og elevenes læringspraksiser, profesjonelle læringspraksiser og ledelsespraksiser i de praktiske og estetiske fagene.
Den overordnede problemstillingen i delstudie 2, er på hvilke måter LK20 i de praktiske og estetiske fagene omformes og oversettes.
For å synliggjøre innhold i og gjennomføring av kunst- og håndverksfaget er det beskrevet tre fortellinger fra observasjon i klasserommet, én gruppe i barneskolen og to på ungdomsskolen. Det er gjort observasjon av undervisning, intervju med lærere, skoleeiere og skoleledere. Her følger et utdrag:
Gjennom intervjuene kommer det videre frem at det er særlig sløyd og trearbeid som forsvinner ut som innhold i faget:
Vi skulle gjerne hatt en gammeldags sløydlærer som tør å ta tak i alle våpnene, holdt jeg på å si (høy latter fra alle).
Jeg kjenner at jeg ... føler at jeg har blitt tatt fra muligheten til å lære bort håndverk. Og jeg står og underviser egentlig det jeg er dårligst i sjøl. Og det er tegning. For å være helt ærlig.
Så det er liksom, du får ikke utforska ulike materialers egenskaper og funksjonalitet for 20 kroner per elev.
Men da brukte jeg opp det som var av restematerialer og startet jo skoleåret i år med null materialer igjen for sløyden. Store gruppestørrelser, manglede kompetanse, uegnede lokaliteter og dårlige ressurser nevnes som årsaker til at håndverk og arbeid med trematerialer forsvinner ut av undervisningen.
Store gruppestørrelser, manglede kompetanse, uegnede lokaliteter og dårlige ressurser nevnes som årsaker til at håndverk og arbeid med trematerialer forsvinner ut av undervisningen" (s. 41-42).
Praksis i profesjonsfellesskap
Gjennom intervju med lærere i kunst og håndverk "(...) tydeliggjøres et bilde av lærernes profesjonelle læringspraksiser som noe som ikke er organisert fra ledelsens side og noe som foregår på enkeltlæreres initiativ og interesse. Det virker å være preget av tilfeldigheter, det beskrives som personavhengig og at praksisene til en viss grad er preget av organisatoriske og praktiske aspekter. En av lærerne sier: «Jeg føler meg egentlig litt alene. Det tror jeg flere gjør»." (s. 46).
Gis stort mulighetsrom, men rammefaktorer begrenser
Lærerne i kunst og håndverk som er intervjuet forteller at de er godt fornøyde med at LK20 legger vekt på kulturforståelse, det praktiske og håndverksferdigheter. "Det blir likevel gjerne til at lærerne i kunst og håndverk velger tegning som innhold i undervisningen. Dette kan ha sammenheng med at de ikke har tilgang til spesialrom, at de har hele klasser, at tilgangen på materialer og utstyr er begrenset, og at de mangler kompetanse til å arbeide med håndverk/materialer, osv." (s. 69).
Utviklingstid
Ifølge lærene kommer det fem at utviklingstid blir brukt til "(...) felles tema som angår ny læreplan, som å tolke og forstå overordnet del, kompetansebegrep eller vurderingsforskriften, og ikke på å jobbe med enkeltfagenes læreplaner, eller koblingen mellom enkeltfagene og mer overordnede deler. Basisfagene kommer i forgrunnen i det profesjonsfaglige samarbeidet og det er lite fellestid avsatt til de praktiske og estetiske fagene. For fag med små fagseksjoner blir dette ekstra sårbart, og noen lærere etterlyser kommunale eller interkommunale fagnettverk som kan styrke profesjonsfellesskapet i deres fag." (s. 70).
Skoleeiere og ledere - ser verdien av fagene
Det kommer frem i rapporten at skoleeiere og ledere er innforstått med at de praktiske og estetiske fagene kommer i bakgrunnen i forhold til norsk, matematikk og engelsk. Det kommer også frem at skoleeiere ser at "(...) de kan gi mer «trykk» for å bidra til at de praktiske og estetiske fagene kommer høyere opp på dagsorden i lokal politikk og styring." (s. 72).
Samtidig kommer det frem at "(...) lærerne så vel som skoleledere og skoleeiere har stor tiltro til at fagene representerer viktige verdier for skole og samfunn." (s. 75)
Ut fra denne generelle forståelsen av de praktiske og estetiske fagene og fagområdet i LK20, ser det likevel ut til at det tar tid å få til de endringene som lærere og ledelse oppfatter som sentrale for fagene.
"Lærere, skoleledere og skoleeiere er enige om at de praktiske og estetiske fagene kommer i bakgrunnen i forhold til de såkalte basisfagene og det som er mer overordnede tema i forbindelse med ny læreplan. Dette innebærer at lærere i de praktiske og estetiske fagene har stor tillit og stort handlingsrom i hvordan de praktiserer fagene i skolen, både fra styringsdokumenter og fra ledelsen. Her medfølger også ansvar for oversettelsen av LK20 i egne fag. Tilliten kan imidlertid like gjerne være en utfordring i møte med forventninger og krav til fagene i profesjonsfellesskapet så vel som i møte med foreldre, skoleledere og skoleeiere, og andre samfunnsaktører. Lærerne ser verdiene i fagene som noe som kan realiseres i fagenes undervisnings- og læringspraksiser. Disse verdiene peker kanskje mer inn mot den fagdelte enn den fleksible og tverrfaglige skole, og mot det fagene har vært, og som elever og foreldre, skoleledere og skoleeiere så vel som andre samfunnsaktører, kjenner igjen." (s. 76)