Nettverk for formgiving, kunst og handverk – 10 år!

I år er det 10 år sidan Nettverk for formgiving, kunst og handverk blei etablert. Nettverket samlar dei som arbeider på lærarutdanningane i Norge innanfor fagfeltet formgiving, kunst og handverk, og blei oppretta av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa. Bakgrunnen var eit ønske om å møtas på tvers av institusjonane for å styrke praksisfellesskapet, dele forsking og erfaringar.

Jubileumskonferanse

I samband med 10-års jubileet blei det arrangert jubileumskonferanse på OsloMet 23. og 24. januar med temaet Fortid, notid og framtid – lærarutdanning i formgiving, kunst og handverk. I løpet av dei to dagane delte medlemmar i nettverket praksisforteljingar og eigen forsking.

Vidare kan du lese om noko av det som blei delt og diskutert på konferansen.

Rammefaktorar sin betydning for kunst- og handverksundervisninga

Førsteamanuensis Åsta Rimstad, professor Kari Carlsen og førsteamanuensis Anniken Randers-Pehrson ved Universitetet i Sørøst-Norge presenterte innhaldet i ein forskingsartikkel som er under arbeid. Dei har gjennomført ei spørjeundersøking retta mot lærarar som underviser i kunst og handverk, og stilt spørsmål som omhandlar rammefaktorar i faget. Med artikkelen ønsker forfattarane å få fram korleis lærarane si undervisning blir påverka av rammefaktorar.

Lærarane i undersøkinga svarar at elevane møter lite variasjon i materiale og teknikkar grunna dårleg økonomi og få ressursar. Elevane erfarer lite effektive læringsprosessar grunna for store elevgrupper, dårlege romforhold samt mangel på verktøy og utstyr.

-Undersøkinga viser at det går føre seg ei endring i faget sitt innhald i retning av enklare oppgåver og sterk lærarstyring. Oppsummert kan vi seie det slik; Godt kvalifiserte lærarar må senke det faglege nivået, fordi dei ikkje rekk å rettleie og hjelpe elevane når elevgruppene er store og rammevilkåra dårlege. Dette er alarmerande, sa Rimstad.

Jubileumsnummer av FormAkademisk

I samband med jubileet er det utgitt eit temanummer av forskingstidsskriftet FormAkademisk. Janne Beate Reitan, førsteamanuensis emerita ved OsloMet, publiserte nummeret live under konferansen. Reitan oppfordra alle i nettverket til å publisere forskingsartiklar og understrekte at forfattarane i FormAkademisk kan få mykje hjelpe og rettleiing, med den hensikt å få flest mogleg til å publisere forsking og på den måten bygge opp fagfeltet. Artiklane i temanummeret blei presentert på konferansen.

Statens lærarhøgskole i forming (no OsloMet) var den fyrste institusjonen som hadde hovedfag i forming, og i 1998 kom den fyrste doktorgraden innan feltet. -Vi er eit gamalt praksisfelt, men eit ungt forskingsfelt, sa professor emerita ved OsloMet, Liv Merete Nielsen.

-Vi har behov for fagdidaktisk forsking innan formgiving, kunst og handverk, og god forskingsbasert argumentasjon for fagfeltet sin aktualitet i samfunnet, sa Nielsen.

Det praktiske gir verdi til det teoretiske

Tømrarmeister og forfattar Ole Thorstensen var invitert til konferansen for å seie noko om betydninga av handverk og praktiske ferdigheiter. Han meiner at teoretiseringa av samfunnet er grunnleggande problematisk for det praktiske.

-Ettersom kunnskapssamfunnet aukar, blir dei praktiske ferdigheitene dårlegare, og misoppfatninga mellom kunnskap og ferdigheiter blir større og større, sa Thorstensen.

Thorstensens utfordra lærarutdannarane i salen; -Prøv å forklar dei som bestemmer kor viktig dei praktiske ferdigheitene er i samfunnet. Det praktiske er grunnleggande infrastruktur for samfunnet, å nedprioritere dette får alvorlege konsekvensar.

-Kva kan hjelpe handverket?, spurte Thorstensen, og ga eit svar som skapte debatt; -Å skilje kunsten frå handverket. Vi kan gjerne ha begge deler i skulen, men åtskilt. Kunstnarar kan gjerne ha handverksferdigheiter, men som handverkar treng du ikkje kunsten. Handverkarar kopierer – vi gjer det andre har gjort før. I arbeid med handverk kan elevane finne ei stoltheit av å vere del av ein tradisjon, og lære å konsentrere seg i éin disiplin, og ikkje samtidig måtte uttrykke seg, sa Thorstensen.

Panelsamtale

I løpet av konferansen var det panelsamtale med konferansens tittel som tema. Panelet bestod av Liv Dahlin, instituttleiar ved OsloMet, Irene Brodshaug, fagkonsulent i Utdanningsetaten, Mari-Ann Letnes, førsteamanuensis ved NTNU, Christine Løkvik, dagleg leiar i Kunst og design i skolen og tømrar Ole Thorstensen.

Eit av spørsmåla som blei diskutert var; Kva for rolle bør våre fag ha i framtida og kva for konsekvensar vil dette ha for lærarutdanningane?

Vi kan synleggjere med forsking slik vi gjer i dag, men vi har ein veg å gå når det gjeld kontakten med praksisfeltet og arbeide saman med dei faglærarane som er i skulen, påpeika instituttleiar Liv Dahlin.

Panelet var skjønt einige om at det som skal til for å styrke kunst- og handverksfaget i grunnskulen er å styrke fagkompetansa, og at det må eit økonomisk løft til slik at forsvarleg gruppestorleik og gode verkstadar, materiale og utstyr, sikrast.

Tema i FORM 1/2023

Tidsskriftet FORM vil også markere jubileet med eit temanummer der tilsette ved lærarutdanningar har bidratt med artiklar og praksisforteljigar. Dette nummeret kjem ut i midten av februar.