Kunst- og kulturfag på vent?

Teksten står også på trykk i FORM nr. 3/2023.

Hvordan står det til nå - rundt 10 år etter Anne Bamfords omfattende kartlegging av kunst- og kulturopplæringen i Norge? 1. juni ble kartleggingen Kunst- og kulturfag på vent? som beskriver situasjonen i 2022, lansert på Litteraturhuset i Oslo.

I 2012 påpekte professor Anne Bamford at skolen i større grad må vektlegge praktisk og kreativ læring. Hun løftet også frem at skoleledere har en betydelig rolle dersom dette skal realiseres. Men hva har egentlig skjedd? Kunst- og kulturfag på vent? Kartlegging og analyse av kunst- og kulturopplæringen i Norge 2022, er gjennomført av Oxford Research på oppdrag av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Sjefanalytiker Elisabet Sørfjorddal Hauge og analytiker Mia Fjelldal Simonsen ved Oxford Research, presenterte kartleggingen under lanseringen på Litteraturhuset i Oslo.

Det er lagt særlig vekt på grunnskolefagene musikk, kunst og håndverk, og valgfag med praktisk-estetisk innhold. Målet med kartleggingen har vært å skaffe kunnskap som igjen skaper grunnlag for å iverksette tiltak, initiere videre forskning og peke ut sentrale satsingsområder.

Kartleggingen bygger på et kvantitativt og kvalitativt datamateriale, og inkluderer spørreundersøkelse og intervju med rektorer, intervju med lærere i grunnskolen og ansatte knyttet til kunstfag og lærerutdanning. På grunn av lav svarprosent på spørreundersøkelsen er ikke resultatet generaliserbart, sa sjefanalytiker Elisabet S. Hauge. Funnene fra spørreundersøkelsen gir likevel et øyeblikksbilde av dagens kunst- og kulturopplæring i grunnskolen.

Hovedfunn

Til tross for initiativer fra myndighetenes side for å styrke de praktiske og estetiske fagene gjennom de siste årene, rapporterer rektorer og lærere fremdeles om forhold ved opplæringen som er svært like funnene som ble gjort av Bamford i 2012.

I likhet med situasjonen for ti år siden har rektor fremdeles svært stor betydning for skolens satsing på kunst- og kulturopplæring, og det er fremdeles lærerens formelle fagkompetanse som er den viktigste faktoren for kvaliteten på undervisningen, oppsummerte Sørfjorddal Hauge. Dette er nedslående når vi vet at rundt halvparten av lærerne som underviser i musikk og kunst og håndverk mangler formell fagkompetanse. I intervju med lærere kommer det blant annet frem at kvaliteten på undervisningen er avhengig av hvordan lærerne forstår læreplanens kompetansemål. Her mener lærerne selv at dersom formell kompetanse i faget mangler, vil undervisningen rette seg mot produkt istedenfor prosess.

Kartleggingen synliggjør at ildsjeler er viktige aktører i kunst- og kulturopplæringen. Det gjelder både rektorer, lærere og ansatte på grunnskolelærerutdanningen, og forklares som personer som er særlig opptatt av spesifikke felt og som fungerer som pådrivere for dette.

Funnene viser at tilgang til ressurser i form av utstyr og dedikerte spesialrom varierer mye fra skole til skole. Sørfjorddal Hauge uttalte at det er flere rektorer som har rapportert at de er mindre fornøyd med ressurser sammenlignet med rektorene i kartleggingen i 2012.

Behov for mer forskning

På bakgrunn av funn løfter Oxford Research frem noen forslag til problemstillinger for videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget knyttet til kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen:

• Hvorfor har det ikke vært større endring i kunst- og kulturopplæringen siden dette ble undersøkt for ti år siden, til tross for initiativer fra myndigheter og nytt læreplanverk?
• Hvilke behov finnes det for tiltak og endringer som aktualiserer kunst- og kulturfagene i grunnskolen, og hvordan, og på hvilket nivå, bør disse behovene møtes?

Styringsdokumenter endrer ikke praksis

Etter presentasjonen fra Oxford Research var det debatt mellom sentrale aktører. Kartleggingen er ikke en vitenskapelig analyse, men det som er interessant er at den kan skape diskusjon, sa Trine Ørbæk, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun påpekte at det er lite forskningsmessig oppmerksomhet mot disse fagene, og at det er naivt å tro at styringsdokumenter endrer praksis. Ørbæk savner også at fagfeltet tydelig har definert begreper som praktisk og estetiske fag.

Rektor ved Apalløkka skole, Cathrine T. Thingnes sa at skoleledere må ha mot til å satse på kunst og kultur, og at det er en utfordring at skoleledelsen ikke har nok kunnskap. Kompetente lærere finnes, men man må være bevisst på at man ønsker lærere med kompetanse og bredde for å sette sammen riktig team i alle fag, uttalte Thingnes.

Ikke så vanskelig om man virkelig vil

Kunnskapen om fagene er blitt større påpekte Kristian Ulyses Andaur fra Samarbeidsforum for estetiske fag, men fagkompetanse, rammebetingelser, fagenes posisjon i skolen og rekruttering er noen utfordringer vi står overfor, og som vi finner igjen i kartleggingen. Jeg tror ikke endring er så vanskelig om man virkelig vil, fortsatte Andaur. Det trengs tiltak fra øverste hold, blant annet krav til formell fagkompetanse; 30 studiepoeng for å undervise i praktiske og estetiske fag på barnetrinnet, og på ungdomstrinnet bør kravet økes fra 30 til 60 studiepoeng.

Debattleder, Liv Klakegg Dahlin, instituttleder ved Institutt for estetiske fag, OsloMet, oppsummerte debatten slik: Det trengs konkrete tiltak fra øverste hold, de praktiske og estetiske fagene må jobbe i fellesskap, fagmiljøene må samhandle, det er viktig at vi har et felles språk, rektorers kompetanse må økes, økt synlighet i media, og sist, det er behov for mer forskningsbasert kunnskap og den må nå politikere og andre beslutningstakere.