Innspill: Kjennetegn på måloppnåelse

Udir har laget forslag til kjennetegn på måloppnåelse for de nye læreplanene. De er veiledende og utviklet for trinn som har standpunktvurdering. Direktoratet ønsket innspill på forslaget og vår kommentar kan du lese her.

Under følger en oppsummering av innspillet vårt:

Når kjennetegn på måloppnåelse skal beskrives er utfordringen at formuleringene skal beskrive tydelige kvalitetsforskjeller og samtidig være positive. Vi mener at dette kan gjøres bedre.

For eksempel: Hva er kvalitetsforskjellen på "hensiktsmessig" (middels måloppnåelse) og "funksjonell" (høy måloppnåelse)? Hva er kvalitetsforskjellen på "å prøve seg fram" (lav) og det "å utforske" (høy)?

Eller: "Eleven (...) bruker verktøy og materialer på en delvis trygg (...) måte" (lav måloppnåelse). Hva er kvaliteten "delvis trygg"? (er ikke det utrygt?). Utfordringen er jo at det skal brukes en formulering som er positiv. Forslag til endring: Eleven velger av og til riktig verktøy og håndterer det trygt med veiledning og under oppsyn.

Hva er kvalitetsforskjellen på "ulike kulturelle referanser" (middels) og "et bredt utvalg kulturelle referanser" (høy)? «Et bredt utvalg» peker på mengder og ikke kvaliteter. Fokuset for vurdering av arbeider, portefølje og logg er kvalitet og ikke mengde. (Det er ikke mulig å «regne» ut kvalitet ved å «summere» mengdeforhold.) Det er lett å forveksle kvaliteter med for eksempel innsats, antall skisser, eller produktets omfang. Kjennetegnene må beskrive kvaliteter og ikke mengdeforhold.

Mange av de foreslåtte kjennetegnene beskriver flere kvaliteter i samme setning noe som gjør at beskrivelsene blir utfordrende å tolke. Vi foreslår å dele opp kjennetegnene slik at de beskriver ett kjennetegn av gangen. For eksempel:

Lav måloppnåelse
Elevens skapende prosesser bærer preg av at
det er brukt
• visuelle virkemidler
• kulturelle referanser

Middels måloppnåelse
Elevens skapende prosesser bærer preg
av at det er brukt relevante
• visuelle virkemidler
• kulturelle referanser

Karakteren 6
Elevens skapende prosesser bærer preg av
eksperimentering med relevante
• visuelle virkemidler
• kulturelle referanser

Det er ikke eleven som skal vurderes, det er elevenes arbeider - prosesser og produkter. Kjennetegnene bør derfor peke på dette. For eksempel ved å innlede kjennetegnene med at «Prosess og produkt kjennetegnes av...» eller «Elevens arbeider bærer preg av...»

Angående begrepet «miljøbevisst måte»

Hvordan er det mulig å bedømme hva som er «å bruke verktøy på en «miljøbevisst måte»? Handler det for eksempel om: å ta vare på verktøyet? Bruke verktøy så det fører til minimalt med sløseri av materialer?

Hvordan skal elevene kunne finne ut av hva som er «miljøbevisst måte», enten det gjelder i valg av verktøy, materialer eller teknikker. Er for eksempel en hånddrill mer miljøvennlig enn en som er elektrisk? Og i tilfelle hvordan skal miljøvennligheten avveies opp mot at den elektriske drillen er et nyttig og effektivt verktøy? De fleste miljøregnskap er så komplekse at elevene ikke har forutsetninger eller ressurser til å finne ut av hva som er miljøvennlig og derfor kan de heller ikke velge miljøbevisste måter.

Dersom elevene skal kunne velge miljøvennlig (altså være miljøbevisste) må det jo også på verkstedet finnes det som ikke er miljøvennlig, ellers kan de jo ikke vise at de kan velge det riktige. Det er ikke bra å samle miljøskadelige materialer på verkstedet. Vi mener derfor at det ikke er mulig for lærer å vurdere om elevene arbeider på en miljøbevisst måte enten det gjelder valg av verktøy, teknikker eller materialer.

Vi ser ett unntak; Elevene kan utnytte materialene på en mer eller mindre miljøbevisst måte, for eksempel når de skal kappe, klippe eller skjære til emner, eller ved å sortere avfall.