Er LK20 forvirrende? Noen refleksjoner om de tre tverrfaglige temaene og kjerneelementene

Som i forrige læreplanreform, LK06, er det bærende elementet i LK20 kompetansemål. Men i den siste læreplanreformen er det supplert med nye elementer som også bærer preg av å være målformuleringer, nemlig kjerneelementer og tverrfaglige temaer. Bidrar disse elementene som oppklaring eller forvirring for brukerne av læreplanen?

Kronikkens hensikt er å bidra til debatt både på skoler og hos nasjonale utdanningsmyndigheter, om eventuelle uklarheter som følge av læreplanens utforming.

Tverrfaglige temaer

I Ludvigsen-utvalgets utredning (NOU 2015: 8, s. 49) argumenteres det for en tydeliggjøring av flerfaglighet for å bidra til at elever lærer i dybden. I dokumentet anvendes begrepet flerfaglige temaer om disse tre: «bærekraftig utvikling», «det flerkulturelle samfunnet», og «folkehelse og livsmestring». I den vedtatte læreplanen er det gjort en begrepsendring fra flerfaglige temaer til tverrfaglige temaer, og «det flerkulturelle samfunnet» er erstattet av «demokrati og medborgerskap». I Meld. St. 28 ((2015–2016), s. 38)) er Kunnskapsdepartementet tydelig på at det må være en forutsetning at de tre tverrfaglige temaene kun skal inngå i fag hvor «de tre» er en sentral del av det faglige innholdet. Dette indikerer at i LK20 har de tre tverrfaglige temaene en langt lavere status enn fagene.

De tre tverrfaglige temaene er omtalt både i den overordnede delen og i teksten «Om faget», til hvert respektive fag.

Vi anvender Folkehelse og livsmestring, som eksempel. I kunst- og håndverk beskrives dette tverrfaglige temaet slik:

I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsing. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer. Arbeid med visuell og materiell kultur bidrar til å styrke elevenes selvbilde og identitetsutvikling, gir forståelse av mangfold og skaper mening i tilværelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Hva skiller dette fra å være fire kompetansemål? Formuleringene kunne like gjerne ha vært: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utvikle evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsing
• opparbeide praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner
• bruke verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer
• arbeide med visuell og materiell kultur for å styrke selvbilde og identitetsutvikling og forstå mangfold og skape mening i tilværelsen

Vi kunne ha laget tilsvarende oppsett for de to øvrige tverrfaglige temaene, og spurt samme spørsmål om forholdet til fagets kompetansemål.

I Andreassen, Tresselt og Bjørndal (2022), som er i prosess, undersøker vi vitenskapelig denne tilsynelatende paradoksale framstillingen av «de tre tverrfaglige temaene». Vi har bl.a. gjort en analyse av heftet Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S. Der slås det fast allerede på forsiden hvem adressaten er, nemlig de ulike læreplangruppene for fagene – altså de som skulle forfatte kompetansemålene for sine respektive fag. Det presiseres blant annet:

De tverrfaglige temaene fra overordnet del skal komme tydelig fram i kompetansemålene i de fagene der det er relevant (Utdanningsdirektoratet, 2018, s. 8).

Dette innebærer et oppdrag til læreplangruppene (forfatterne av kompetansemålene), ikke et oppdrag til skolene/lærerne. Dvs. at forfatterne av kompetansemålene har formulert inn de «tre tverrfaglige temaene» inn i de kompetansemålene de mener de er relevante for, og motsatt: I de kompetansemålene de har ment at de «tre tverrfaglige temaene» ikke er relevante for, har de ikke formulert dem inn.

Overstående bidrar dermed til en forståelse om at det som i LK20 omtales som «tre tverrfaglige temaer», ikke forutsetter tverrfaglighet. De tre inngår allerede i de respektive fagenes kompetansemål, men det legges ikke føringer for koblinger mellom fagene. Det betyr at skolene/lærerne kan lage tverrfaglige opplegg, men de må ikke (Andreassen, Tresselt & Bjørndal, 2022).

Også andre forskere har uttrykt lignende. I den første evalueringsrapporten til LK20 tar Karseth, Kvamme og Ottesen (2020, s. 14) til orde for uklarheter i både forståelsen av tverrfaglighet, forholdet mellom de tre tverrfaglige temaene og rammene for tverrfaglig arbeid.

Vårt forslag til opprydding er følgende:

• Utdanningsdirektoratet presiserer at det som omtales som de «tre tverrfaglige temaene» i LK20, var bakgrunnsmateriale og styrende for de som laget kompetansemålene, og ikke representer et krav til skolene om å koble sammen fag.

Kjerneelementer

Ved første øyekast på den nye læreplanen LK20 kan det synes som at kjerneelementene er et målnivå over kompetansemålene. Utdanningsdirektoratet (2019) skriver:

"Kjerneelementer er det viktigste faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. (…) Kjerneelementene er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget."

Kjerneelementene er altså det viktigste innholdet. Av en slik formulering følger det at kompetansemålene er mindre viktige? Men i Forskrift til opplæringslova (2006, § 3-3), under "Vurdering i fag", står det:

"Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanen i faget. Kompetansemåla skal forståast i lys av teksten om faget i læreplanen."

Om kjerneelementene representerer det viktigste, hvorfor skal da elevene vurderes etter kompetansemålene og ikke etter kjerneelementene? Er det ikke en selvmotsigelse at elevene skal vurderes etter noe som ikke er viktigst? (Andreassen og Tiller, 2021, kapittel 12).

Faget kunst og håndverk har fire kjerneelementer. Disse er Håndverksferdigheter, Kunst- og designprosesser, Visuell kommunikasjon, og Kulturforståelse. Vi anvender beskrivelsen av førstnevnte, Håndverksferdigheter, som eksempel:

"Kjerneelementet håndverksferdigheter innebærer at elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer. Elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper, funksjonalitet og uttrykk gjennom eget skapende arbeid. De skal bruke harde, plastiske og myke materialer og digitale verktøy på en etisk, miljøbevisst og trygg måte gjennom hele skoleløpet" (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Hva skiller dette fra å være tre kompetansemål? Formuleringene kunne like gjerne ha vært: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer
• utvikle forståelse for materialers egenskaper, funksjonalitet og uttrykk gjennom eget skapende arbeid.
• bruke harde, plastiske og myke materialer og digitale verktøy på en etisk, miljøbevisst og trygg måte

Vi kunne laget tilsvarende oppsett for de øvrige tre kjerneelementene, og spurt samme spørsmål om forholdet til fagets kompetansemål.

Vi viser igjen til «retningslinjeheftet»:

"Teksten Om faget omfatter korte beskrivelser av fagets relevans, fagets kjerneelementer og korte fagspesifikke tekster om verdier og prinsipper i overordnet del, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. Alle delene i teksten Om faget skal ses i sammenheng. Teksten skal gi en tydelig retning for utforming av kompetansemål og en ramme for hva elevene og lærlingene skal lære i faget" (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 4) (Vår kursivering).

Det fremgår ganske klart at teksten "Om faget" ikke består av læreplanelementer, men består av grunnlaget for hva som skal inngå i kompetansemålene. Altså synes koblingene å ha til hensikt å opplyse skolenivået om hvordan læreplanforfatterne har tenkt, ikke opplysning om hva skolenivået skal gjøre (Andreassen & Tiller, kapittel 12). En slik forståelse av kjerneelementenes rolle er i tråd med den første evalueringsrapporten til LK20 der det poengteres at da læreplangruppene startet sitt arbeid, var kjerneelementene allerede vedtatt. Kjerneelementene skulle gi retning for utforming av kompetansemålene (Karseth et. al, 2020, s. 84, 13).

Vårt forslag til opprydding er følgende:

• Utdanningsdirektoratet presiserer at kjerneelementene i LK20 var bakgrunnsmateriale og styrende for de som laget kompetansemålene. Altså at kjerneelementene dermed ikke er målformuleringer i vedtatt læreplan, men at de representerer et tidligere utkast for det som senere ble kompetansemålene.

Dersom dette forslaget ikke stemmer overens med utdanningsmyndighetenes intensjoner, har vi følgende alternative forslag i tre punkter:

• Utdanningsdirektoratet presiserer hvilket forhold kjerneelementene (som det viktigste i faget) har til kompetansemålene (som er grunnlaget for vurdering i fag).
• Utdanningsdirektoratet presiserer hvorvidt kjerneelementene er viktigere enn kompetansemålene.
• Utdanningsdirektoratet presiserer om kjerneelementene er grunnlag for vurdering i fag, eller ikke.
  

Foreløpig konklusjon

Dermed, ut fra våre foreløpige analyser: Av retningslineheftet fremgår det at de tre tverrfaglige temaene og kjerneelementene er utformet før kompetansemålene ble formulert, og at de skulle bidra som bakgrunnsmateriale for læreplangruppene som skulle utarbeide kompetansemålene i fag. Om skolene anvender kompetansemålene, så ivaretar skolene dermed samtidig kjerneelementene og de tre tverrfaglige temaene. Det har læreplanforfatterne sørget for ved at kompetansemålene er bygd på kjerneelementene, og at de tre tverrfaglige temaene er formulert inn der kompetansemålforfatterne har funnet de relevante for faget. Det samme resonnementet som for de tre tverrfaglige temaene gjelder også for de fem grunnleggende ferdighetene (se vitenskapelig analyse i Andreassen & Tiller, kapittel 9).

Disse tilsynelatende uklarhetene i LK20 er noe Utdanningsdirektoratet med fordel kunne ha ryddet i eller gjort klarere presiseringer av, for å unngå misforståelser. Eller presisert det motsatte, dersom det er vi som har misforstått.

Artikkelen er en del av forskningsprosjektet BRIDGES. Hensikten med BRIDGES er å, i samarbeid med skoler, utvikle tverrfaglig didaktikk i lærerutdanning gjennom forskningsbasert kunnskap.

Litteratur

Andreassen, S.-E. & Tiller, T. (2021). Rom for magisk læring? En analyse av læreplanen LK20. Universitetsforlaget.

Andreassen, S.-E., Tresselt, M. A. & Bjørndal, K. E. W. (2022). Er de tre tverrfaglige temaene i LK20 tverrfaglige? In process.

Forskrift til opplæringslova. (2006). Forskrift til opplæringslova (FOR-2006-06-23-724). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/*

Karseth, B., Kvamme, O.A. & Ottesen, E. (2020). Fagfornyelsens læreplanverk. Politiske intensjonen, arbeidsprosesser og innhold (Rapport nr. 1). https://www.udir.no/contentassets/f9e24b76d66b4a23a2337644acf6d5a6/eva2020--delrapport-ap1.pdf

Meld. St. 28 (2015–2016). Fag–Fordypning–Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292/no/pdfs/nou201520150008000dddpdfs.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2018). Retningslinjer for utforming av nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S. Til bruk for læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet eller Sametinget. https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/retningslinjer-for-utforming-av-nasjonale-og-samiske-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2019, 18. november). Hva er kjerneelementer? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/hva-er-kjerneelementer/

Utdanningsdirektoratet (2020). Søk i læreplaner [LK20]. https://sokeresultat.udir.no/finn-lareplan.html?fltypefiltermulti=Kunnskapsl%C3%B8ftet%202020